Tiden flyr!

21.09.09

Da er bloggen oppe og går for årets kull!
Allerede har vi gått her i 4 uker, og vi har gjort så utrolig mye :D

De første 3 dagene her var vi på Nesholmen, et lite, øde, men idyllisk sted hvor vi lagde mye liv. Dagene her skulle brukes til å bli kjent med hverandre og ha mye artig, noe som resulterte i intime leker og elleville konkurranser. Men etter hvert ønsket nok de fleste å komme tilbake til skolen og starte skoleåret ordentlig.

Etter Nesholmen, brukte vi i sos-klassen mye av tiden til å bli kjent med hverandre og få ett godt samhold. Derfor ble det en del snakking den første perioden. Dette er vår kjære lærer, Anne Line, flink til å bidra med ettersom hun har jobbet i rusomsorgen i en del år. Rus er hennes hjertesak! Men hun er også veldig opptatt av at klassen skal være åpen med hverandre og ta opp problemer.


Torsdager har vi linjedag, dvs at hele dagen blir satt av til linjefaget vårt. Den første torsdagen rodde vi vikingskip og grillet ned i fjæra i kraftig regnvær. Dette har vi forøvrig blitt veldig vant til her i Førde, noe som resulterer i at vi nesten ikke får sove hvis det ikke regner på ruta vår om natten. Vi har hatt hele 5 solskinnsdager (halve) på de fire ukene vi har vært her!



Onsdag 02. sep etter lunsj dro vi på overnattingstur i lavo. Vi husker ikke hva plassen heter, men den var i hvertfall typisk vestlandsk med fjell, foss og fjord. Onsdagen regnet det selvfølgelig, men vi fikk allikevel gjort mye. Vi padlet i kano, grillet mat på bål, lekte, ridde på hest og dro på sightseeing i båt. Noen av oss (Marit, Karoline, Tina og Anne Line) var så modige at vi tubet. En kald, men forfriskende opplevelse! Torsdagen våknet vi til sol, og alles sinn ble med ett meget lysere.
Alle klærne stinket bål når vi kom tilbake til skolen. Derfor hengte vi opp alt i 5 dager, noe som medførte mye fuglebæsj på soveposen til Marit :D Faktisk faktisk...


Torsdag 10 sep våknet vi til sol! What a surprise.. Denne dagen skulle vi bruke til fjelltur. Vi kjørte opp på et fjell, gjennom en liten tunell og parkerte minibussen (som vår faste sjåfør Ruth-Berit frakter oss rundt i). Der startet vi på vår lange ferd, som egentlig ikke var så lang.
Allerede etter en halv time måtte vi stoppe og ha matpause. Etter matpausen begynte det å regne, BOMBEE! Vi kastet på oss sekkene, spurtet opp til toppen, skrev oss i boken og sprintet ned igjen med rennende svette og isende regn strømmende nedover våre våte kinn. Vel tilbake i bussen ble det disney-sanger og sjokolade. Bra tur!




Torsdag 17 sep dro vi på helsefarm, som visstnok ligger her et sted. Marit var veeeeldig skeptisk, and she said: This is bullshit! Ragnhild var heeelt uenig, og ble healet for flyskrekken sin. Nå er hun et mye bedre menneske takket være denne fantastiske healeren. For en mann!! Damen ga Karoline bare enda mer vondt i ryggen, selvfølgelig ble Marit enda mer skeptisk. Men ellers var det et veldig (Marit: "veldig" ) bra besøk der vi fikk høre mye om alternativ medisin og for ikke å glemme alle menneskers aura.
Etter helsefarmbesøket, dro vi på juuuuvvandring, i regn, som vanlig! Veien ned juvet ble vanskelig, men vi klarte det. Vi ble forsinket til middagen, men det gjorde egentlig ikke så mye, for det var fisk. Blæææææh.

Fisk, fisk, så får du en fisk.. Yesda!

I tillegg driver vi med følgende på sos: roper "vi er vakre!!", "vi er best!!!", lærer spansk til Ecuador ( :D :D :D ), slapper av på madrasser, tenner lys for mamma og pappa, tenner lys for fint vær, leker, kanskje drikker en liten tekopp i ny og ne, prøver å sosialisere oss litt med de andre linjene, snakker myyyye om selvfølelse og selvtillit ( vi vet ennå ikke forskjellen), dramatiserer bukkene bruse på engelsk, snakker generelt mye "engelsk", samtidig som Ragnhild flyr rundt omkring og knipser bilder med sitt super -"high-tech"-kamera, og folk poserer gladelig, noen mer enn andre *kremt* Se bildet over!

Fremover skal vi blant annet lære om massasje, aromaterapi, rus, ha fattiguke, handikapdag og dra til vår alles kjære hovedstad, Oslo baby! Der skal vi sitte i fengsel, snakke med de innsatte og muligens ta en liten svingom med rusmisbrukerne på Plata. Vi gleder oss, dette blir interessant!


Dersom alle dere utallige leserne våre merker en viss forandring i skrivemåte, for ikke å snakke om krydrende beskrivelser i dette fantastiske blogginnlegget, kan det muligens skyldes skrivernes stappfulle remapose med sjokolade som nå ikke lenger eksisterer i posen. Visstnok er sjokoladen kanskje til stede, men vel nede i magen. Snakker vi blodsukker 9+++, Karoline???? ;)


xoxo
Ragnhild og Marit

PS: Er det for mye å hinte om at det kunne vært litt hyggelig med noen korte, eller for all del, lange, kommentarer her på bloggen? Så føles liksom ikke disse timene med skriving så totalt bortkastet og forgjeves.. Jaja, bare en liten tanke. For all del. Nothing more.