Hola!
Vi satte vaare foetter paa Ecuadoriansk jord kl. 07.10, lokal tid, torsdag morgen. Ferden bar rett til Casa Allianza, der vi skulle tilbringe to netter. Det gikk ikke lang tid foer vi var i gang med omvisning i regi av misjonsalliansen. De tok oss med til ulike skoler i slummen, deriblant en skole for utviklingshemmede. Deretter spiste vi lunsj og besoekte en fotballbane som misjonsalliansen har laget. Der var det mange barn som spilte fotball. Goey aa se at det blir satt i gang slike fritidsaktiviteter for de ivrige barna i slummen. Selv om mottakeligheten vaar for inntrykk var noe redusert etter en lang flytur, hadde vi en spennende foerste dag. Vi tok en tidlig kveld, og var klar for nye opplevelser i dag, fredag.
I dag har vi faatt et godt innblikk i misjonalliansens mikrokreditt arbeid - D-MIRO. Det gaar ut paa at de laaner ut penger til fattige som har potensiale og vilje til aa starte en egen liten bedrift. Vi fikk se noen bedrifter, deriblant et bakeri og en jernvarehandel, som har oppstaatt ved hjelp av dette systemet.
Saa langt har turen bestaatt av utrolig mange inntrykk. og vi ser fram til nye spennende opplevelser. Vi haaper vi klarer aa gi dere et lite glimt av det vi faar se her nede, selv om det er vanskelig aa beskrive alt vi oensker aa dele fra turen.
fredag 30. januar 2009
onsdag 28. januar 2009
tirsdag 27. januar 2009
En dag som handikapet...
Torsdag 22 januar, var en spennende dag for enkelte av SOS elevene.
Det var tid for å prøve ut det å være handikapet.
Randi - Blind
Solveig - Hørselshemmet
Sandra, Caroline og Frida - Rullestolbruker
Ida og Christine - Stum
Oppgaven begynte allerede fra vekkerklokken duret om morgenen. Så utfordringene sto på spill hovedsaklig for den blinde og de 3 rullestolbrukerne. Caroline hadde det vel ikke så alt for bra, med tanke på at hun satt i andre etasje, kunne ikke bevege bena ut av rullestolen, og kom seg ingen vei.
Og av alle ting klarte vi å glemme at hun og skulle til frokost.
Ellers gikk det greit med Sandra og Frida, for de kom seg ut kjeller inngangen.
Frokosten gikk bra for seg, selv om jeg tror Randi ikke var så alt for bekvemt, for opp til flere drev ap med henne. Skal ikke være lett å være blind kan du skjønne.. :)
Etter det skulle vi møte på klasserommet. Det gikk forsåvidt greit, bortsett fra at det var litt tungvindt for de i rullestol, som måtte kjøre rundt skolen for å komme inn..
Så skulle vi ned til sentrum for å finne ut hvor godt det var tilrettelagt for hendikapede å komme seg fram der. Men at det skulle gå glatt for seg kom vel som en overraskelse for Caroline, som i sitt iver rullet ned en bakke alene , og tok like så gjerne og hilste på asfalten, og litt av grøften..
Og resultatet ble vel at det var relativt bra tilretteleggelse på senterene, og andre offentligebygg. Vi tok bussen tilbake, og det var litt trangt, men greit..
Så alt i alt var det nok Randi som var mest glad for å få se igjen.. Og etter det var det vel kanskje rullestolbrukerne som var glade etter mye gribling i bena. For den døve og de stumme, hadde minst utfordringer, bortsett fra at det var vel ikke så alt for lett å holde munn når man veldig gjerne ville ytre sine meninger.
Det var tid for å prøve ut det å være handikapet.
Randi - Blind
Solveig - Hørselshemmet
Sandra, Caroline og Frida - Rullestolbruker
Ida og Christine - Stum
Oppgaven begynte allerede fra vekkerklokken duret om morgenen. Så utfordringene sto på spill hovedsaklig for den blinde og de 3 rullestolbrukerne. Caroline hadde det vel ikke så alt for bra, med tanke på at hun satt i andre etasje, kunne ikke bevege bena ut av rullestolen, og kom seg ingen vei.
Og av alle ting klarte vi å glemme at hun og skulle til frokost.
Ellers gikk det greit med Sandra og Frida, for de kom seg ut kjeller inngangen.
Frokosten gikk bra for seg, selv om jeg tror Randi ikke var så alt for bekvemt, for opp til flere drev ap med henne. Skal ikke være lett å være blind kan du skjønne.. :)
Etter det skulle vi møte på klasserommet. Det gikk forsåvidt greit, bortsett fra at det var litt tungvindt for de i rullestol, som måtte kjøre rundt skolen for å komme inn..
Så skulle vi ned til sentrum for å finne ut hvor godt det var tilrettelagt for hendikapede å komme seg fram der. Men at det skulle gå glatt for seg kom vel som en overraskelse for Caroline, som i sitt iver rullet ned en bakke alene , og tok like så gjerne og hilste på asfalten, og litt av grøften..
Og resultatet ble vel at det var relativt bra tilretteleggelse på senterene, og andre offentligebygg. Vi tok bussen tilbake, og det var litt trangt, men greit..
Så alt i alt var det nok Randi som var mest glad for å få se igjen.. Og etter det var det vel kanskje rullestolbrukerne som var glade etter mye gribling i bena. For den døve og de stumme, hadde minst utfordringer, bortsett fra at det var vel ikke så alt for lett å holde munn når man veldig gjerne ville ytre sine meninger.
tirsdag 20. januar 2009
Eksotisk mat på menyen!
I går imponerte Romaline SOS-klassa med sine kokkekunstar og diska opp med deilig mat frå det Filipinske kjøkkenet! Frityrsteikte scampi og svinegryte med løk og poteter var det Romaline velde å lage for oss for å introdusere oss for vanleg filipinsk kvardagsmat.
No skulle det ideelt sett vere fleire bilder av den deilige maten med på innlegget, men teknologien svikta dessverre.
Om ei veke på denne tida sit vi i flyet på vei til Ecuador, no har nedteljinga starta for alvor! Vi gler oss!
torsdag 15. januar 2009
Nedtelling til Ecuador!
13 dager til vi reiser mot destinasjonen Ecuador..
For nå er nedtellingen virkelig begynt, og mange av oss har allerede begynt å planlegge pakkingen.
Så for at skoledagene ikke skal bli så alt for lange, må vi finne på noe spennende..
Denne uken har vi vært hos Naprapat Ole Petter Paulen hvor vi fikk en liten smakebit av hans arbeid.
I dag Torsdag, startet vi dagen med å finne fram til klasserommet, fra auditoriet med bind for øynene., Det var krevende, spennende og skummelt.
.
Ellers har vi fått en liten innføring i det å være støttekontakt og
lært noen basistegn i tegnespråk
.
For nå er nedtellingen virkelig begynt, og mange av oss har allerede begynt å planlegge pakkingen.
Så for at skoledagene ikke skal bli så alt for lange, må vi finne på noe spennende..
Denne uken har vi vært hos Naprapat Ole Petter Paulen hvor vi fikk en liten smakebit av hans arbeid.
I dag Torsdag, startet vi dagen med å finne fram til klasserommet, fra auditoriet med bind for øynene., Det var krevende, spennende og skummelt.
.
Ellers har vi fått en liten innføring i det å være støttekontakt og
lært noen basistegn i tegnespråk
.
søndag 11. januar 2009
Vi beklager!
Hei og hopp, kjære, trofaste blogglesere! Vil bare beklage på det dypeste vår manglende blogg-innsats de siste månedene. Det kan jo tenkes at noen av dere lurer på hvordan vi har det her på Solvang. Så la oss ta en kjapp oppsummering;
Etter Oslo-turen var det ikke lenge før julestemningen begynte å spre seg her på Sunnfjord! Vi startet med julemesse den siste helgen i november; der både store og små fra lokalmiljøet tok turen for å komme igang med adventstiden på tradisjonelt vis.
I begynnelsen av desember vandret vi avsted, hele flokken, ut i natten. Vi fulgte fakler på en kjerrevei, og kom frem til et koselig sted, der vi tente bål, grillet pølser, og fikk i oss varm kakao.
En lørdagskveld i desember hadde vi en minnerik nissefest, stelt i stand av volleyballgjengen. Da fikk vi prøve oss på koslige juleaktiviteter som pynting av pepperkakehus, mandarinskrelling, julebrusdrikking, pepperkakespising, nisseaerobic, julegrøtspising, samt en skremmende nisseferd, der vi møtte på ulike skumle skikkelser i mørke rom.
"Svart senker natten seg, i stall og stue..", lød det i gangene tidlig en lørdagsmorgen. På Lucia-dagen ble vi nemlig vekket av våre kjære stipendiater, som hadde med seg rykende ferske lussekatter til oss.
Den siste uken før juleferien hadde vi blant annet juleverksted;
avslutning med klassen, med et godt måltid, rebuser og julegaver hjemme hos vår kjære lærer, Ruth Berit. Vi hadde også en veldig koslig julefest med underholdning, god mat og juletregang.
Nå er vi omsider tilbake etter juleferien, og den første uken er snart ved veis ende. I SOS-klassen har vi prøvd å friske opp spansk-kunnskapene våre, da vi snart vender nesen mot Ecuador!! Det er noe vi gleder oss veldig til. Denne uken har vi også fått litt innblikk i det å være støttekontakt, og vi har lært litt tegnspråk.
I dag er det 17 dager til vi drar avsted til det eksotiske Sør-Amerika. Vi ser frem til jungeltur, indianerbesøk, og besøk på skole og mor-barnklinikk, men har blandede følelser i forhold til vårt kommende marsvinmåltid. Lover å oppdatere dere, så snart vi får mulighet.
Med vennlig hilsen SOS
Etter Oslo-turen var det ikke lenge før julestemningen begynte å spre seg her på Sunnfjord! Vi startet med julemesse den siste helgen i november; der både store og små fra lokalmiljøet tok turen for å komme igang med adventstiden på tradisjonelt vis.
I begynnelsen av desember vandret vi avsted, hele flokken, ut i natten. Vi fulgte fakler på en kjerrevei, og kom frem til et koselig sted, der vi tente bål, grillet pølser, og fikk i oss varm kakao.
En lørdagskveld i desember hadde vi en minnerik nissefest, stelt i stand av volleyballgjengen. Da fikk vi prøve oss på koslige juleaktiviteter som pynting av pepperkakehus, mandarinskrelling, julebrusdrikking, pepperkakespising, nisseaerobic, julegrøtspising, samt en skremmende nisseferd, der vi møtte på ulike skumle skikkelser i mørke rom.
"Svart senker natten seg, i stall og stue..", lød det i gangene tidlig en lørdagsmorgen. På Lucia-dagen ble vi nemlig vekket av våre kjære stipendiater, som hadde med seg rykende ferske lussekatter til oss.
Den siste uken før juleferien hadde vi blant annet juleverksted;
avslutning med klassen, med et godt måltid, rebuser og julegaver hjemme hos vår kjære lærer, Ruth Berit. Vi hadde også en veldig koslig julefest med underholdning, god mat og juletregang.
Nå er vi omsider tilbake etter juleferien, og den første uken er snart ved veis ende. I SOS-klassen har vi prøvd å friske opp spansk-kunnskapene våre, da vi snart vender nesen mot Ecuador!! Det er noe vi gleder oss veldig til. Denne uken har vi også fått litt innblikk i det å være støttekontakt, og vi har lært litt tegnspråk.
I dag er det 17 dager til vi drar avsted til det eksotiske Sør-Amerika. Vi ser frem til jungeltur, indianerbesøk, og besøk på skole og mor-barnklinikk, men har blandede følelser i forhold til vårt kommende marsvinmåltid. Lover å oppdatere dere, så snart vi får mulighet.
Med vennlig hilsen SOS
Abonner på:
Innlegg (Atom)
